Forfatteren Ingunn-Sofie Aursnes er jurist, med mangeårig ledererfaring som toppleder i to statlige etater, senest i årene før pensjonsalder som direktør i Utlendingsnemnda (UNE). Hun har også erfaring som mellomleder samme sted og tidligere hos Statsforvalteren, som den gangen het Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hun var i flere år rådmann/kommunedirektør i Jevnaker kommune.
Hun har erfaring fra internasjonalt humanitært arbeid i etterkonfliktområder, og har erfart hvordan kulturforskjeller kan komme til uttrykk i samspillet på arbeidsplassen.
Nettsted: frifantaursnes.no
Epost: frifantaursnes@outlook.com
Utdrag fra
Åh nei… ikke enda en bok om ledelse
om mellomledere, mellom barken og veden
“Det er stor forskjell på å lede ledere og det å lede medarbeidere som ikke har lederansvar. Etter min mening er det den typiske mellomlederen som har den tøffeste lederjobben på et arbeidssted. Det er ofte som å sitte mellom barken og veden, og både mellomlederens leder og mellomlederens medarbeidere bør se dette og passe litt på vedkommende. Forståelse er et stikkord her. Fra medarbeidernes side er det viktig at alle ser at mellomlederen sitter i en lederlinje og skal være lojal mot beslutninger som fattes på trinnet over. Lederen på trinnet over må ha forståelse for at mellomlederen også skal ivareta sine medarbeidere og deres interesser. Mellomlederens leder bør være rask med å gi støtte hvis det blir trangt mellom barken og veden, og om mulig tilby pustepauser når det kan være hensiktsmessig. Studiepermisjoner, intern overflytning til nye oppgaver, interne bytter av avdelinger eller hospiteringer utenfor organisasjonen, kan bidra til at virksomheten beholder sine dyktige mellomledere over tid. Dette forutsetter selvfølgelig at arbeidsplassen er stor nok til at slike løsninger er mulig, men mange arbeidsplasser har slik mulighet. Stikkordet er respekt og fleksibilitet.”